Rådstua ble tegnet av arkitekt Peter Høyer Holtermann og stod ferdig i 1864, som ledd i et større anlegg med kretsfengsel.

“Av dei første barndomsminna mine er eitt som skil seg ut. Det skriv seg frå vinteren 1876 – 77, da eg var 3 ½ år […]. Ein ettermiddag den vinteren sat mor mi bortmed omnen i spisestua og bøtte klæde. Eg gikk og slaga omkring det store runde spisebordet. Eg leika «full mann». Det fortel noko om kva vi barn jamt såg ute i gatene, - fulle folk som vart tekne på rådstua.“

-Halvdan Koht i «Minne frå unge år»-

I 102 år lå Tromsø distriktsfengsel i Vestregata 48, og inneholdt 12 celler og sluttbolig, og var knyttet til rettslokalet, kommunelokalene og arrestfovalterbolig på Rådstua - helt i tråd med typefengslene i 1860 årene. 

I 1956 sto det nye Rådhuset klart, da flyttet Rådhuset ut av Rådstua og politiet og fengslet overtok hele huset. I 1966 ble fengselet flyttet til Gimle og i 1967 flyttet også politiet ned i televerkets gamle bygg i Kirkegata.

Bygget sto da tomt, men planene om å bygge nytt bibliotek i Tromsø hang over Rådstuatomten. «Tromsø by –Den fremtidige universitetsby – ønsker seg et nytt moderne bibliotek på en meget representativ og pent beliggende tomt i byens sentrum.» I 1968 utlyste derfor Tromsø Kommune en arkitektkonkurranse for nytt bibliotek. Det nye bygget skulle settes opp på tomten til Rådstua

Dette kunne vært slutten for Rådstua. Men til alt hell, ombestemte kommunestyret seg og selv om planene lå klare, ble prosjektet skrinlagt.

Huset sto deretter tomt og uten brukere, helt fram til 1971.

“Kvifor er nordlendingen så glad i teater? Ingen stad i landet er kvardagen fylt med slik dramatisk kraft som der oppe.” -Lars Berg-  

Forfatter Lars Berg (1901 – 1969) regnes som Hålogaland Teaters “far”. Han lanserte ideen om et profesjonelt teater i Nord-Norge så tidlig som i 1938. Det organiserte arbeidet med ideen startet først etter stiftelsen av Hålogaland Teaterselskap (HTS) i 1954. Det tok så 16 år til Hålogaland Teater (HT) ble etablert i 1971.

Etableringen av teateret var HTS sin primære målsetning, og de stod dermed i 1971 ved et avgjørende veiskille. På årsmøtet 27.-28. mars 1971 ble vedtektsendringer vedtatt og navneendring fra Hålogaland Teaterselskap til Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS) enstemmig vedtatt.  

Denne spennende teaterhistorien er hentet fra boken “Nordnorsk amatørteater i 25 år” av Bjørn Hall-Hofsø. Boken forteller godt om hvordan HATS sprang ut av prosessen frem mot et profesjonelt teater i Nord-Norge, og om hvor viktig amatørteaterinteressen var i nord allerede da.  

Hålogaland Teater holdt til på Rådstua i 13 år, og fikk oppført produksjonshallen "Permasoriet", som en midlertidig løsning som skulle kunne rives og flyttes til et annet sted. Bygget ble derfor satt opp med stålskjelett med veggelementer i tre. Midlertidigheten var begrunnet i at HT skulle flytte inn på Tromsø Kulturhus som var under planlegging på det tidspunktet. Bygget fikk midlertidig dispensasjon fra reguleringsplanene med bakgrunn i dette.  

Juni 1980 ble bruksstillatensen gitt til midlertidig produksjonshall, og Hålogaland Teater fikk endelig en etterlengtet prøvesal, hvor «Nullpunktet», av Ragnar Olsen og Per Sandborgh, var den første forestillingen som ble prøvespilt i det nye Provisoriet. 

I dag kjenner de fleste til produksjonshallen som Provisoriet på Rådstua Teaterhus, som ja, fortsatt står 41 år (1980-2021) etter. HT flyttet ut fra Rådstua i 1984, da Kulturhuset stod ferdigbygget etter bybrannen i 1969.  

I møte den 9. april 1980 vedtok Tromsø Kommunestyre å søke om fredning av den gamle Rådstua. Troms Fylkeskommune uttalte i september samme år at de ikke hadde innvendinger mot fredningen. Riksantikvaren uttalte følgende om bygningen: 



”Rådstua ble oppført i 1861-64 som ledd i et større anlegg med kretsfengsel. (Dette ble revet i 1974.) Bygningen er tegnet av arkitekt Peter Høyer Holtermann. Selv om bygningen er en del forandret innvendig, har den fortsatt fine nygotiske detaljer bevart. Bygningen er bevisst plassert som fondvegg med åpent parkareal foran og er meget viktig i lokal byplansammenheng.”

Den 26. November 1981 fredet Miljøverndepartementet den gamle Rådstua i Tromsø, med hjemmel i Kulturminneloven. Fredningen ble tinglyst 23. Desember 1981. 


Betydningen av fredningen er beskrevet i Kulturminneloven §15. Fredningsvedtaket er det eneste som er tilgjengelig på Askeladden (Riksantikvarens offisielle database over kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter kulturminneloven, vernet eller plan- og bygningsloven, eller kulturminnefaglig vurdering som verneverdig i Norge.) Dermed skrev ikke Riksantikvaren et brev med presisering av vedtaket i 1980, slik det er gjort i andre fredningsvedtak i byen. Det er en presisering av fredningsbestemmelser som også er fastsatt med hjemmel i kulturminneloven. Tross mangel på dette, er bygningen godt beskyttet av lov mot endringstiltak både utvendig og innvendig.  

9. april 1984 fikk HATS tildelt plass og driftsansvaret på Rådstua av Tromsø Kommune, etter at HT flyttet til Tromsø Kulturhuset. I et vedtak fra Tromsø formannskap i 1983 heter det at Vestregata 48 skal fra nå av være et lokalt og regionalt amatørteatersentrum, som øvingssted for kor, samt kontorer for lokale og regionale kulturorganisasjoner i den utstrekningen det kan avsees plass til sistnevnte formål.  

120 år med variert bruk hadde satt sitt preg på Rådstua. I kontorlokalene i 2. etasje mot nord, satte HATS i gang en omfattende prosess med søknadsskriving og planlegging for å sette i stand påkrevd restaurering av utvendig kledning, elektrisk anlegg, det sanitære anlegget m.m.  

Endelig hadde HATS fått en egen base for sitt arbeid, og tidlig kom ønsket om å få i stand et ressurssenter for amatørteater - et teaterverksted. Høsten 1986 opprettet HATS og Tromsø Kommune stiftelsen Nordnorsk Amatørteatersenter (NNAS), og kort tid etter ble Rådstua overdratt til dem vederlagsfritt. Stiftelsen formål var å etablere og drive et senter for amatørteatervirksomhet i Nord-Norge og herunder også for Tromsøs teatermiljø, samt å være et serviceorgan for det lokale kulturlivet. HATS fikk det administrative ansvaret for stiftelsen.  

Renoveringen av Rådstua var fortsatt helt nødvendig, og nå på skuldrene til ny stiftelse. Uten kommunale midler i kombinasjon med manglende statlig støtte, ble de økonomiske rammene ikke forenelig med å drive en tilfredsstillende forvaltning. I 1995 opphørte NNSA som stiftelse og Rådstua ble tilbakeført til Tromsø Kommune. For NNSA ble Rådstua en gave de ikke hadde råd til å beholde.  


HATS er fortsatt i 2.etasje mot nord. Herfra driftes en interesseorganisasjon og et kompetansesenter for revy, teater og andre sceniske uttrykk. Organisasjonen har et bredt eierskap med medlemmer som driver revy-, teater- og dansegrupper i hele Nord-Norge og på Svalbard. Besøk gjerne hjemmesiden www.hats.no for å se hvilke aktiviteter og tjenester som arbeides med i dag.  

Totalteateret hadde da allerede vært på Rådstua siden 1985. Totalteateret startet opp i september 1983, og ble landsdelens første frie profesjonelle teatergruppe. Bak gruppen stod tre skuespillere med bakgrunn fra byens amatørteatermiljø: Bernt Bjørn, Ørjan Hattrem og Trond-Peter Stamsø Munch. Totalteateret satset stort, i en tid da andre teatergrupper måtte legges ned. De ønsket å drive med teater på heltid. Fra sin base på Rådstua, hadde de et tett samarbeid med Hålogaland Teater og HATS. Totalteateret hadde en sterk tilknytning til landsdelen, og ville være med å skape et teatermiljø i Nord-Norge. Regionteatret klarte ikke å dekke hele behovet for nordnorsk teater, og Totalteateret fant sin plass med stor oppslutning blant publikum.   

I 1986 kom Kristin Eriksen med i Totalteateret, og Trond-Peter Stamsø Munch gikk ut. Fra midten av 80-tallet og frem til 2001 kan Draug (1988), Ei forestilling om Læstadius (1996) og Siste kveld med mamma (2001) nevnes som noen av Totalteaterets mest kjente oppsetninger. I 2003 oppsto den nye teatergruppa Ferske Scener, med utgangspunkt i det tidligere miljøet rundt Totalteateret. Ferske Scener har fortsatt sin base på Rådstua, og er en viktig del av nåværende teatermiljø på huset.    

På Rådstua fikk Totalteateret ansvaret for å følge opp det påbegynte vedlikeholdsarbeidet på, og føre et regelmessig tilsyn med bygningen. Renoveringen av huset var kostbar og tok tid. I 1996 gjenstod det fortsatt betydelig utbedringer på huset, og årene med slitasje var merkbart i hverdagen. Samtidig ble det fortsatt jobbet videre med å utvikle Rådstua til et ressurssenter for teatervirksomhet.   

I tillegg til Totalteateret ble Rådstua også en base for andre frie profesjonelle teatergrupper i årene fremover, og mange av dem med bakgrunn i amatørteatermiljøet. Grupper som Sampo teater, Tromsø Danseteater og Påtryneteateret drev alle med teater på heltid, og var med å prege miljøet i Vestregata 48. I tillegg var andre tilknyttet huset med kontorplass, som en verdifull leieinntekt for driften av huset: Norsk Forfattersentrum/Nord Norsk forfatterlag, Rikskonsertene Nord-Norge, Nordnorsk viseforum, Tromsø Byspill, Norges Sang- og Musikkråd, avd Troms/Norsk musikkråd Troms, Tromsø Barne- og ungdomsteater, Voksenopplæringsforbundet i Tromsø, Tromsø Revyforening, Effektdrivhuset og Teater ½. Det var trangt om plassen, og flere flyttet ut på midten av 90-tallet og i starten av år 2000. 

Rådstua Teaterhus er blitt hjerte, i sentrum av Tromsø, for det frie scenekunstfeltet. Med kontorplasser, scenerom, øvingslokaler, møterom og et kollegialt felleskap for organisasjonene på huset og deres brukere – har Rådstua Teaterhus sine målsetning om å legge til rette for å stimulere til utvikling av profesjonell scenekunst og ivareta barn, unge og amatører som driver med scenekunst. Samt være et visningssted hvor byens befolkning får oppleve alternativ og nyskapende scenekunst - blitt forankret i nært samarbeid med feltet selv.  

I 2004 ble dette samarbeidet ytterligere forankret av oppstarten av RadArt – nettverk for fri scenekunst. Foreningen skulle være et kollegialt Tromsønettverk for frie scenekunstnere. Formålet var “å legge til rette for og stimulere til produksjon av samtidens norske og internasjonale scenekunst og prosjekter som krysser kunstgrensene”

1864 - 1920 Rådhus 

1864 - 1966 Fengsel 

1864 - 1967 Politistasjon 

1967 - 1971 Huset står tomt 

1971 - 1984 Hålogaland Teater 

1984 - HATS 

1984 - 1986 Umbelicus 

1985 - 1992 Tromsø Barneteater 

1985 - 2014 Norsk Forfattersentrum 

1985 - 2012 Nordnorsk forfatterlag 

1985 - 1990 Rikskonsertene Nord-Norge 

1985 - 2001 Totalteatret 

1985 – ?  Norges Sang – og Musikkråd avd. Troms/ Norsk Musikkråd Troms 

1986 - 1995 Nordnorsk Amatørteaterstiftelse (NNAS) 

1987 - ? Tromsø Teaterlag 

1987 - 1988 Tromsø Døveteater 

1987 - 1988 Nordnorsk viseforum 

1988 - 1989 Cumulus 

1988 - 1992 Malangen Storband 

1988 - ? Vanneboes Dixielandband 

1988 - 1995 Sampo Teater 

1988 - 1990 Tromsø Symfoniorkester 

1989 - 1995 Tromsø Danseteater 

1989 - 1990 Krøllteatret 

1990 - 1995 Tromsø Revyforening 

1990 - 1991 Alfheim Teaterprosjekt 

1991 - 1994 Tromsø Byspill 

1991 - 1995 TRINFO 

1992 - 2009 Tromsø barne- og ungdomsteater (TBUT) 

1994 - 1997 Voksenopplæringsforbundet i Troms (VOFO) 

1997 -2005 Påtryneteatret 

1996 - Alfheimteatret 

1997 - 1998 Effektdrivhuset 

1998 - ? Teater ½ 12 

2004 -  RadArt nettverk for fri scenekunst

2009 - 2014 Rådstuas Barne- og ungdomsteater

2009 - Ferske Scener 

2010- 2012 Teaterfabrikken 70N30Ø AS

2009 - 2019 Sivertsens Kafé

2010-2015 Rulleramp

?? Haugen Produksjoner

?? SadioNor

2016-2020 Perrong 48

2013 - Rimfrost Produksjoner

2014 - Kulturskolens teatertilbud, avdeling Rådstua

2020 - RuNo teater

2021 - Davvi - Senter for Scenekunst

Tekst skrevet av forfatter Jonny Hansen, avhold som tale i forbindelse 130-års jubileet for Musikkpaviljongen 6. september 2023

“Velkommen til musikkpaviljongen, som står her som en symfoni i smekre linjer og med en arkitektur preget av Østens mystikk

Den er et vakkert minne om en tid hvor en stor del av den sommerlige kulturutfoldelsen fant sted i det vi kanskje kan kalle byens hovedpark.

Her tok i si tid janitsjarkorps, sangkor og andre musiserende kulturpersonligheter plass og bidro til trivselen i sommerbyen Tromsø. Flotte musikkstykker og vakker sang ljomet ut over bysentrum. En gang i tida fylte musikkpaviljongen en rolle som noe mer enn en arkitektonisk perle fra svunnen tid.

Men i dag står den mest som et vakkert minne. Lite sang og musikk lyder fra dette byggverket. Likevel fyller musikkpaviljongen en rolle som bindeledd i en over 130 år gammel sang- og musikkhistorie.

Det var i 1891 at musikkpaviljongen ble bygd. Musikklivet i byen var svært aktiv på 1880-tallet. Tromsø Musikkforening holdt en rekke konserter under sin dirigent Karl Julius Hall. Han var byens fremste kulturpersonlighet, og fiolinen var hans hovedinstrument. Og Tromsø Musikkforening hans hjertebarn. Halls idé var at gjennom musikk og nøkternt festliv kunne en fremme et folkelig kultur- og fornøyelsesliv på et høyt nivå.

En nydelig høstkveld i begynnelsen av september i 1889 holdt Tromsø Musikkforening konsert her i Rådhusparken. Karl Julius Hall var glad i fyrverkeri, og konserten ble avsluttet med et heidundrende og fargesprakende festfyrverkeri.

Rådhusparken var full av folk som hadde tatt seg ut i den flotte høstkvelden for å få med seg de livlige tonene fra Tromsø Musikkforening. Og fyrverkeriet gjorde kvelden til en ekstra stor opplevelse for folk flest.

Byens avis var så begeistret at Tromsø Musikkforening ble oppfordret til å gjenta “den slags meget ønskelige folkeforlystelser”.

Karl Julius Hall på sin side ville gjerne gjenta utendørskonserter som denne. Men han tenkte at det ville vært fint å ha en egen musikkpaviljong hvor musikerne kunne sitte under tak i tilfelle det begynte å regne. Dermed startet arbeidet for å få reist musikkpaviljongen.

Byen stilte seg positiv. Kommunen henvendte seg til et firma som het Thams og Co. og som holdt til i Orkanger. Dette firmaet tegnet og leverte musikkpaviljongen.

Byggearbeidet starter i 1891.

I 1892 sto musikkpaviljongen ferdig i all sin prakt. Byggekostnadene beløp seg til 1.500 kroner, en sum som kommuneadministrasjonen nok følte de kunne leve med, der de satt bak rådhusets vinduer og skuet ut over den nye paviljongen, den katolske kirken og torget. I midlertidig møtte plasseringen i Rådhusparken en del kritikk. Opprinnelig hadde det vært meningen at musikkpaviljongen skulle plasseres på Prostneset. Men kritikken stilnet raskt, ikke minst etter at den ble tatt i bruk.

6. september i 1893 ble der som er betraktet for å være musikkpaviljongens åpningskonsert holdt. Karl Julius Hall hadde stiftet Afholdsforeningens Orkester høsten 1892. Orkestret var både et janitsjarkorps og et strykeorkester som hadde gjort store musikalske fremskritt. Korpset samlet seg under den nye paviljongens kuppel, Hall hevet taktstokken og en frisk marsj fikk alle de fremmøtte til å både trampe og klappe takten.

Det ble en festkveld, både for Karl J. Hall, musikerne og publikum. I Halls ånd ble konserten avsluttet slik den inspirerende dirigenten aller helst ønsket det, med festfyrverkeri.

Kvelden ble så vellykket at anmelderen i byens avis berømmet orkesteret for å spille forbausende godt. “Folk frydet seg, ikke minst over fyrverkeriet til slutt”, skrev avisen.

Utallige musikere og sangere hadde sine opptredener i Rådhusparken i årenes løp. Ikke minst Tromsø Orkesterforeningens janitsjarkorps etter at foreningen ble stiftet i 1923. Men etter annen verdenskrig ble det færre og færre konserter. Stadig flere begynte å snakke om å fjerne musikkpaviljongen. Det var i en tid hvor bevaringstanken hadde usedvanlig dårlige kår. Og i 1961 var den brutale sannhet der: Musikkpaviljongen skulle vekk.

Men fremfor å bli hogget opp og kastet på fyllinga, klarte den gamle by-kjempen Erling Bangsund å redde paviljongen. Han mente at musikkpaviljongen hadde åpenbar historisk verdi og reiste den ute på Hella.

Men musikkpaviljongen fikk ikke noe aktivt liv som konsertarena på Hella. Isteden ble den stående som et vakkert skue for skipstrafikken gjennom Rystraumen, voldsomt utsatt for vær og vind. Forfallet som hadde begynt i Rådhusparken, fortsatte på Hella.

Og så skjedde det som bare måtte skje: På begynnelsen av 1990-tallet blåste musikkpaviljongen ned. Da tok bestyreren ved Tromsø Bymuseum den gang, han Erling W. Nilsen, til orde for at nå var tiden inne til å få det gamle kulturklenodiet tilbake til sentrum.

15. April1991 ble den fraktet bit for bit tilbake til byen. Samme sommer bestemte formannskapet at musikkpaviljongen skulle plasseres nedenfor Gyllenborg skole, i øverste del av Rådhusparken, eller Steen-parken, som mange kaller den. Bak Rådstua.

Men før den ble montert, var den innom snekkerlinja ved Kvaløya videregående skole for å bli restaurert. Snekkerelevene gjorde en kjempejobb, og sommeren 1992 var musikkpaviljongen tilbake i byen. Men nå plassert bak Rådstua, og ikke foran, som den opprinnelige plasseringen var.

Dette skapte etter hvert atskillig verbal brudulje. Det ble satt i gang en underskriftsaksjon for å få den tilbake til sin opprinnelige plass. 2.300 underskrifter ble samlet inn. Da var det en lokal utgave av Marte Svennerud som tok sakene i egne hender. Ho het Bergljot Larsen og sa: “ittno knussel” og la 70.000 kroner på bordet til flytting. St. Hansaften i 1995 ble musikkpaviljongen løftet på pass der den hører hjemme. HER!

Men det skulle gå over ett år fra musikkpaviljongen var “hjemme” igjen til det ble gjenåpningskonsert. Det skjedde fredag 2. august i 1996. Mens sola skinte fra en skyfri himmel, spilte og sang Frelsesarmeen.

Siden gjenåpningskonerten i 1996 har det ikke vært mange konsertbegivenheter i musikkpaviljongen. Dagens musikere har andre arenaer hvor de fremfører musikk. Likevel står musikkpaviljongen som – det jeg vil kalle en symfoni i vakker arkitektur. Og minner oss om, at det finnes perler det ikke skal tukles med. verken i dag eller i fremtiden...

Derfor er det flott at 100-årsjubilanten Tromsø Orkesterforeningens janitsjarkorps spiller her i ettermiddag. Det blir ikke tradisjonelt fyrverkeri, så vidt jeg vet– slik Karl Julius Hall alltid hadde. Fyrverkeriet sørger Janitsjaren for med sitt spill.

Takk for oppmerksomheten.”